top of page

Kusporene:
En bærekraftig sti

Ser du kyr, kastrater eller sauer i utmarka? Kanskje langs blåbær- og kantarellfylte stier?

Det kan være både vakkert og romantisk, og bak det ligger noe enda bedre.

Ekte bærekraft.

DJI_0781.JPG

Gjennom flere århundrer har dyr beitet i Vingelens frodige utmark. De har blitt frodige nettopp fordi beitedyrene har vært her. For å overleve brukte våre forfedre denne fantastiske fornybare ressursen som utmarka er til å produsere nok mat til seg og sine. Da kunne man høste nok fôr hjemme til å ha gjennom vinteren.

 

Slik mener vi det fortsatt bør være fordi:

Vi opprettholder kulturlandskapet med beiting. Det har en stor kulturhistorisk verdi. En verdi for lokalsamfunnet, turister og klimaet. For hvis områder ikke blir beitet på, kan de bli overtatt av tett vegetasjon som har lavere evne til å lagre karbon sammenlignet med åpne gressområder.​

Beiting i utmark bidrar til plantevekst og biologisk mangfold som forbedrer jordstrukturen og øker karbonlagring i jord. Når storfe beiter stimulerer de til vekst av gress og andre planter Plantene binder karbon fra atmosfæren og lagrer det i sine røtter og i jorda – noe som reduserer mengden CO2 i atmosfæren. 

Beiting er en effektiv utnyttelse av landets knappe arealressurser. For kyr som beiter i utmark bruker naturlige ressurser som ellers ville gått til spille. Dette er områder som ofte er lite egnet for annen type landbruk, men kan utnyttes av beitedyr for produksjon av melk og kjøtt. Dette reduserer behovet for dyrking av fôr på dyrkbar jord. Da reduserer man også klimagassutslippene.

Gjeldalen i Vingelen. Dyr på veg mot setra og de frodige beiteområdene.
Dyr på Berghåmmårn i Vingelen.
Dyr som beiter i Vingelen. Wagyu og NRF.

Beiting i utmarka gir også dyrene frihet til å bevege seg fritt og finne akkurat den maten de selv ønsker om sommeren. Det er god dyre- og bondevelferd.

Så neste gang du ser dyr i utmarka langs en sti, vær stolt, for der produseres det bærekraftig norsk mat!

bottom of page